Name: Marthe Næss
Studiebakgrunn: Master i Industriell Design ved NTNU
Internship: Ava – Hjelper døve og tunghørte å kommunisere bedre med andre mennesker.

Andreas og Marthe pa¦è jobb (Skinner og Thibault i bakgrunnen)

Hei! Jeg heter Marthe, denne sommer er jeg så heldig å få lov til å være en del av Gründerskolen i San Francisco. San Francisco ligger nord i delstaten California i USA, ikke langt unna Berkeley. I Berkeley finner man University of California Berkeley. Det er på dette campuset de fleste Gründerskole deltakerne bor, på International House (I-House). Ved dette universitetet tar vi også et fag innen Entreprenørskap, som vil gå gjennom hele sommeren.

Ikke lenge etter ankomst på Oakland International Airport lemper jeg kofferten min inn på et tomannsrom med køyeseng i femte etasje. To pulter, en kommode, en hylle og et kott. Nede i gangen er etasjenes felles garderobe. Solen skinner gjennom vinduet. Forbi Berkeley og San Francisco Bay ser jeg rett på Golden Gate Bridge. “Jeg kan bli vant til dette,” smiler jeg for meg selv.

Boligprisene i San Francisco har steget i rekordfart de siste årene. Dermed ble det satt i stand en avtale med I-House. Her er alle fasiliteter tilgjengelig, dining hall med buffet til både frokost, lunsj og middag, bibliotek, personale man kan be om hjelp til alle døgnets tider. For ikke å nevne gymmet rett ned i gaten som tilhører universitetet, som er åpent helt frem til klokken ett på natten, noe som allerede har kommet godt med etter en lang dag på jobb.

Vi møtte Naeem Zafar første gang på “Men’s Faculty Club”. Dette er altså mannen som skal lære oss alt han kan om entreprenørskap. Som forventningsfulle førsteklassinger satt vi på rekke og rad, med blikket vendt i Zafars retning. Som amerikanere flest, skryter han mer enn hva vi nordmenn er vant til. Dog med et par bedre plasserte vitser har han oss litt på gli likevel. Etter endt forelesning, selger han oss bøkene sine ut av bagasjerommet på sin egen bil. “Du kunne satt meg av hvor som helst,” sier han, “jeg ville ha funnet noe jeg kunne tatt meg betalt for uansett.” Han smiler, vi ler litt nervøst.

Det som fascinerer meg med entreprenørskap er muligheten til å skape noe. I San Francisco forventer jeg å kunne lære mer om hvordan man etablerer en skapende bedrift i et kapitalistisk marked. Selv studerer jeg Industriell Design ved NTNU hjemme i Trondheim. Dette har jeg gjort i fire år, og har dermed ett år igjen av min mastergrad.

Som en del av Gründerskolens program jobber jeg også i en Startup i San Francisco. Jeg og Andreas, en annen av Gründerskolens studenter, jobber hos Ava. Dette er en bedrift som har skapt en mobil applikasjon som hjelper døve og tunghørte å kommunisere bedre med andre mennesker. For å få til dette bruker de transkripsjons teknologi i samtaler. Andreas er økonomistudent, og skal jobbe med forretningsstrategi ved lansering av Ava i flere europeiske land. I dag er Ava kun tilgjengelig i fem land, de fleste engelsktalende. I løpet av sommeren vil de lansere i blant annet Frankrike og Tyskland. Her har Andreas fått mye ansvar. På den andre siden jobber jeg med brukergrensesnittet av selve appen, og jeg har allerede lovet at den vil se annerledes ut når sommeren er omme. Så la oss krysse fingrene for det.

Barten, San Franciscos versjon av en T-bane, står stille. Over høyttalerne hører vi en kvinnelig stemme opplyse oss om at noen av passasjerene kan ha svimt av, at Barts eget politi er i ferd med å sjekke dette opp, og at de beklager forsinkelsen. Bak meg hører jeg en mann hviske oppgitt til seg selv, “this happens every god damn morning.” Barten tar oss fra Berkeley og inn til San Francisco. Jeg og Andreas går av på Civic Center stoppet. Vi vet ikke helt hva vi skal forvente av første arbeidsdag hos Ava.

På innsiden av 1355 Market Street endrer atmosfæren seg. Vi forlater gatene ute i San Francisco og tar heisen opp. Vi befinner oss visstnok i den delen av Twitter bygningen som ikke eies av Twitter. I fjerde etasjen er Runway, en teknologi innovasjons hub. Betong gulv, en ny Startup på annenhver pult, Bagels klokken 10 på onsdager, Happy Hour klokken 17 hver torsdag, så mye kaffe man måtte ønske og et dedikert power napping område.

Det er torsdag. Avas CEO, Thibault har bursdag, så første arbeidsoppgave er å blåse ballonger. Vi gjemmer ballongene i en krok slik at de ikke synes. Det er tid for “scrum”, klokken er ni om morgenen. Scrum er et uttrykk for et tankesett og rammeverk innen software utvikling. Om jeg ikke hadde visst dette, ville jeg antatt at det var et nytt navn på “morgenmøte”. Hele bedriften, samt sommerens tilskudd er til stede. Vi er sju stykker. Ava appen aktiveres på telefoner rundt bordet. Deretter gir teamet statusoppdatering etter tur ved å snakke inn i telefonens mikrofon. Slik er det for alle bortsett fra en. Skinner er fra Taiwan, han har vært døv siden han var to år gammel. Han kopierer en tekst han har skrevet tidligere og limer den inn i Ava. Telefonen hans begynner å snakke. En kvinnelig digitalisert stemme. Dette er vårt første møte med en “Skinner bomb” – alt for mye tekst på en gang for en samtale app.

Plutselig er det lørdag. Vi er invitert av en tidligere Gründerskole elev på “Pool Party” i Palo Alto. Festen begynner klokken ett. Etter innkjøp av grillmat, drikkevarer og badetøy ankommer vi halv tre. Som nettverkings nybegynner føles det som første gang jeg bega meg ut på nett dating. Man forsøker klønete å fremstå entusiastisk, prøver å virke interessant, og interessert, samtidig som argusøynene trenger seg gjennom huden. Frem til man kommer på at så seriøst trenger man ikke å ta seg selv. Rommet er fylt med rare, intense og dyktige mennesker.