Siste dag for meg og Andreas hos Ava med CEO Thibault

Name: Marthe Næss
Studiebakgrunn: Master i Industriell Design ved NTNU
Internship: Ava –  En bedrift som hjelper døve og tunghørte å kommunisere bedre med andre mennesker.

Det er to uker igjen av oppholdet, og arbeidsmengden øker. Innleveringer skal forfattes og leveres, og den endelige investor pitchen etter sommerens gruppearbeider må utformes. Som en del av Gründerskolen skal vi skrive refleksjonsrapporter fra sommerens nettverkingsaktiviteter, samt arbeids og undervisningsmål som vi skrev ned i forkant av sommeren. Naeem har satt i stand et panel med investorer som kommer den aller siste fredagen for å sensurere hver gruppes pitch og Executive Summary. I sammenheng med undervisningen på Berkeley har vi også skrevet refleksjonsskriv etter hver uke, og det kreves at vi skriver en field rapport fra internshipet, og reflekterer enda litt mer.

En av mange Gründerne som har vært innom klasserommet for å dele sine erfaringer med oss

Tidligere i utdannelsen min leste jeg artikkelen “The World is Spikey”. Den ble publisert for tolv år siden som et svar på boken “The World is Flat” av Thomas Friedman. Friedman forfektet i boken sin at takket være utviklingen innen teknologi, har det globale spillefeltet blitt flatere. “I en flat verden,” skriver Friedman, “kan man innovere uten å emigrere.” Artikkelforfatteren er uenig. Ved tilnærmet enhver målestokk, er ikke det internasjonale økonomiske landskapet flatt i det hele tatt, det er piggete.

San Francisco er et av disse piggete stedene. Jeg tror, de fleste nordmenn vil ha vanskelig for å umiddelbart føle seg hjemme i USA. Det er annerledes. I Norge er vi komfortable med at alle er like gode. I USA er det større kamp om midlene. Du skal stikke deg ut, og vise deg fram. Dette merket vi også i timene til Naeem. Han peker seg ut, og kommenterer refleksjons skrivet ditt foran hele klassen, og ber deg svare på spørsmål du ikke er forberedt på. Den norske måten er altså ikke den eneste måten. Naeem møtte en skeptisk gjeng på begynnelsen av sommeren, men da det hele nå går mot slutten er vi nok alle blitt litt tøffere i trynet. Meningen er ikke alltid at du skal ha svaret, men at du i hvert fall tåler spørsmålet.

Entrepreneurship is freedom – Naeem Zafar

Før jeg reiste på Gründerskolen leste jeg om The Merry Pranksters og Hippiebevegelsen i San Francisco på seksti tallet. I 1967 kunne respektable borgere i San Francisco ta busser rundt et område ved navn Haight-Ashbury for å se disse rare nye menneskene som kalte seg selv kjærlighetsgenerasjonen. Turistene ble tildelt Hippe-ordbøker for å prøve å forstå hva de sa. Drar du til San Francisco i dag, trenger du ordboken for teknologi og entreprenørskap. Drar du på fest møter du entreprenører, tar du en Über, kan du finne på å møte en nysgjerrig investor, ønsker du å delta på nettverkings arrangementer, kodekvelder eller innovasjonsrettede paneldebatter er det noe som skjer hver dag.

Entreprenørskap har på et vis blitt et slags moteord. I hvert fall kan det føles slik for oss nordmenn, som ikke er så glad i ting som gir seg ut for å være så frampå og kult. Å være entreprenør betyr å starte en bedrift. Dette innebærer ofte å leve for å jobbe. Dermed prøver de fleste som starter en bedrift å gjøre noe de opplever er verdt å leve for. Jeg vil sitere en av de andre Gründerskole elevene som holdt en sluttpresentasjon på et coworking space i Berkeley der han jobbet denne sommeren. “Hjemme har jeg vært ansatt som selger, der har jeg jobbet for å få folk til å tro at vårt produkt kan løse deres problemer. I en oppstartsbedrift jobber man for å faktisk løse folks problemer.”

Om dette høres ut som noe for deg, så kanskje du burde søke Gründerskolen? 🙂

Takk for oss! SF-kullet 2017