PSFSD – Post San Francisco Stressa Disorder

I dag sjekket jeg uber-appen for første gang siden hjemkomst. Status: ”Ingen biler tilgjengelig”. Nå bor jeg i busjen i Oslo da, men likevel. Noe var langt enklere i San Francisco!

Savnet etter effektiviteten

Jeg savner den effektive delingsøkonomien. Jeg savner uber-tilgjengeligheten. Og hvis uber-bilene var mer enn 5 minutter unna, bestilte vi bare en Lyft-bil i stedet. Hvis vi trengte bil over lengre tid kunne vi bruke tjenester som ZipCar eller Turo. Det tok faktisk lengre tid å velge leiebiltjeneste enn selve bilen.

Jeg savner også til å få mat servert på døra. Med uberEats kunne jeg enkelt bestille både ekstra avokado og kylling på tacosen min. Lenge leve latskapen.

Nå har jeg slettet UberEats og Lyft. Like greit å få ryddet telefonen litt. Uber beholder jeg for nå. I håp om mer effektive tider i Norge.

Savnet etter åpenheten

Jeg savner den typiske åpenheten som finnes i og rundt San Francisco. Den åpenheten som innebærer at man kan sette seg ned på kafe og snakke tilnærmet åpent om ideene sine, samt å få innspill og tilbakemelding på de.

Jeg savner også den såkalte pay-it-forward-mentaliteten, eller på norsk: Tankegangen som består i at hvis jeg hjelper deg i dag, så hjelper noen andre meg i morgen. Men en slik tankegang vil incentivet for å hjelpe hverandre alltid eksistere.

Savnet etter mulighetene

Jeg savner også mulighetene San Francisco ga. Muligheten til å komme i kontakt med start-ups og entreprenører. Mulighetene til å enkelt få hjelp med å utvikle ideer og selskaper.

Jeg savner også mulighetene storbyene i USA gir en. Det være seg alt fra skole- og jobbmuligheter, til butikk- og varetilgang. Oslo virker så knøttlite i forhold.

Savnet etter samholdet

Mest av alt kommer jeg til å savne samholdet til Gründerskole-gjengen i San Francisco. Jeg kommer til å savne våre maksimale utnyttelser av kvelder og helger. På veldig kort tid ble vi hverandres familie over dammen.

Lettelsen over mangel på majones og tips

Det er godt å komme hjem også. Her blir salatene på mirakuløst vis servert uten ekstra ost, majones og sennep. Og grovbrødet inneholder mer enn luft. Prisene i kassen er dessuten helt like som på prislappen. Man slipper å legge til tips, skatt og enda mer tips. Nå kan jeg dra kortet uten store overraskelser.

Jeg liker også våre minimale skole- og legeutgifter. Et besøk på legevakten kostet fort rundt 4000 kroner i USA. Mine kollegaer måpte da de skjønte at vi kun betalte sånn 60 dollar i semesteravgift på de fleste universiteter og høyskoler.

Jeg kan klare meg uten matlevering og effektivt uber-system for en stund.

Borte er bra, men hjemme er faktisk helt ok, det også!