Nye tanker om exit

13480286_10153555284566555_158643820_nJeg har denne sommeren hatt et internship i en startup i Singapore rettet hovedsakelig mot forbrukermarkedet, hvor hver bruker kan lage flere forskjellige lister bestående av internettlinker. Minner litt om Pinterest, men her er det altså linker til eksterne nettsteder og ikke bare bilder.

Noe av det første bedriften fortalte meg da de skulle forklare sitt konsept, var at deres mål var ’exit’ i løpet av kort tid. Mine kollegaer fortalte så at bedriften er opprettet med ett mål for øye: Bli kjøpt opp så gründerne kan starte med neste prosjekt eller bli rike og ta noen år fri. Muligens skal de starte enda et selskap med samme mål, for dette er ikke den første bedriften de har solgt.

Hvordan mine kollegaer hadde kommet på forretningsidéen er noe uvanlig. I stedet for den velkjente metoden med å komme over et problem for så å løse det, har bedriften min sett på hva slags bedrifter store selskaper kjøper opp, for så og lage en liknende oppstartsbedrift. De starter altså fra exiten og jobber seg baklengs for å finne ut hva slags selskap de skal starte. Jeg har gjennom mine entreprenørskapskurs lært at man må lage noe som selger, og det gjør jo for så vidt dette selskapet jeg jobber for også, bare på en litt annen måte.

I vår første entreprenørskapsforelesning på National University of Singapore var exit også et tema, da vi fikk høre om mange selskaper som hadde blitt kjøpt opp. Når vi skulle finne på forretningsidéer var et av kravene at det skulle være mulig å selge bedriften for 100-200 millioner Singapore Dollar (ca. 600-1250 millioner NOK) i løpet av 3 til 5år. Det kan derfor virke som exit-strategien er noe som går igjen i landet.

Jeg må innrømme jeg ikke var forberedt på det viktige fokuset på exits. Selvsagt har jeg hørt om exits i Norge også, men aldri har jeg hørt noen innrømme at det er hele poenget med oppstarts-selskapet så tydelig. I Norge er mitt inntrykk at man skal starte en bedrift, skalere bedriften, og dermed skape nye arbeidsplasser og bidra til det norske samfunnet. Hvis man selger seg ut, så er det fordi det forelå et godt tilbud de ”bare ikke kunne motstå”.

Jeg har spurt meg selv hvorfor det kan være slik, og vi skal ikke se bort i fra at Janteloven lever i beste velgående. Du skal ikke tro du duger til å tjene deg søkkrik. Eller ha et mål om å tjene seg søkkrik. Er det ikke spennende å ha forskjellige drivkrafter da? La oss fremme exits og de som har det som mål!

For meg som ønsker å jobbe i virkemiddelapparatet har det vært veldig bra å få prøve meg i en start-up utenfor Norge. Her får jeg oppleve en annen kultur og ta med meg ny kunnskap hjem. Kanskje jeg er den personen din oppstartsbedrift møter neste gang, i så fall bør du være forberedt på å svare på om du har en exit-strategi. Dette blir nok mye viktigere i fremtiden, når de store selskapene er enda større, og har råd til å kjøpe opp akkurat det de vil.

Nettsiden til min startup lanseres forhåpentligvis i sommer, og bedriften skal forsøkes selges i 2017, så her er det rett tilbake til arbeidet.

Avslutter med kloke ord fra min kollega Rodrigo Martinez:

An exit strategy is the greatest value driver for a startup, a strategic exit is the greatest value creator for entrepreneurs.

Hilsen  Maiken Græsli.

Du kan lese de andre blogginnleggene fra 2016-studentener her.

Om forfatteren

Gründerskolen

  1. C Svar

    Interessante synspunkter. Her er et annet innlegg om temaet: https://www.cbinsights.com/blog/exit-strategy/

Legg igjen en kommentar

*