Oppstart i San Francisco!

Møt våre tre San Francisco-bloggere Birgitte Nergård, Sindre Punsvik og Anniken Ore Larssen. De skal blogge fra Gründerskolen i San Francisco i sommer.

 


 

Birgitte Nergård

Status:

Uker inn i oppholdet: 2

Uker i internship: 1,5

Antall forelesninger på Berkeley: 3

Antall kjøpte Cal-gensere: 3

Det er bare å være ærlig. Papirmøllen for å komme inn i USA er tung. Og dyr.
Det gjelder egentlig bare å holde ut. For når du kommer ut på andre siden er strevet ganske så verdt det.

Men først litt om meg. Mitt navn er Birgitte Nergård. Jeg er omtrent 27 år og er akkurat ferdig med fem deilige år på Norges Handelshøyskole. Jeg søkte Gründerskolen fordi jeg hadde lyst til å lære mer om innovasjon og entreprenørskap, men også fordi jeg vil bli flinkere til å se muligheter og løsninger på problemer. Og hva er vel bedre enn å lære det i Mulighetens Land? Og ikke minst i San Francisco og Silicon Valley, steder der Mulighetens Folk møtes over kaffe for å snakke om fremtidens løsninger.

bilde4

bilde

Mulighet til å oppleve

San Francisco må være min drømmeby. La meg begynne med severdighetene. Golden Gate, Fishermans Wharf og Alcatraz. Det jeg liker aller best med San Francisco er likevel ikke de severdighetene man kan finne i reisebøkene, men de små perlene som dukker opp når man først kommer hit. De mange basket- og tennisbanene. Små kafeer langs havnen. Yoga-grupper i parken. Og ikke minst de hyggelige folkene. Jeg trodde jeg var en ganske høflig sjel, men det har jeg faktisk vært nødt til å revurdere. Her skal det ALLTID hilses på og takkes for. Og fullstendig fremmede er både ”dear” og ”sweetie”. Jeg har forresten konstatert at tåken er en stor myte. Den har jeg sett fint lite til.

Jeg har aldri vært noe sportsfan, men i dette landet er man liksom nødt til å være det. For når byen samler seg til Giants-kamp, kan man ikke gjøre annet enn å kjøpe med seg t-skjorte, foam-finger og en pølse og benke seg ned. Her er sport en stor del av kulturen i byen. Kampene samler generasjoner og gamle som unge strømmer til stadion når hjemmelaget skal spille. Jeg elsker det!

bilde3

Mulighet for alternativer

Berkeley går for øvrig Galtvort en høy gang. Folk kjøper seg longboards for å komme seg fra en del av skolen til en annen. Jeg vet ikke om det faktisk er tilfelle, men jeg har på følelsen at jeg møter lærebokforfattere og prisvinnere i gangene. Selv har jeg tilbrakt mye tid i de mange klesbutikkene på campus. Endelig kan jeg kaste min gamle BikBok-genser med UCLA på til fordel for opptil flere Cal-gensere!

Dette er landet for alternativer. Ikke bare i form av utallige varianter av Cal-gensere. Ta matbutikken for eksempel. Jeg bruker omtrent en time på å handle mat her. Det er ganske vanskelig å vite hvilke matvarer man skal velge her. Skal jeg gå til hyllen for slankemat eller organisk mat, hyllen for veganere, hyllen for gluten- eller laktoseallergikere eller for vegetarianere. Jeg er ikke allergiker, veganer eller vegetarianer. Og slanking tar for lang tid. Jeg blir bare så fascinert av at det finnes en hylle for alt. Her er det plass til alle. Både store og små. Og ekstra store. Jeg elsker det!

Mulighet til å starte opp

Så over til det jeg faktisk er her i San Francisco for. Jeg har rukket å jobbe syv dager i Nima Sensor, et oppstartsselskap som i september lanserer sitt første produkt, en liten glutensensor som på to minutter tester om maten du spiser inneholder gluten. Genialt, spør du meg. Selskapet ble startet i 2013 og har per i dag 15 ansatte. Vi er 8 interns, to fra Norge og seks fra USA. Selv jobber jeg med markedsføring og kommunikasjon. Arbeidsoppgavene mine innebærer alt fra markedsundersøkelser til kundebehandling og sosiale medier. Vi lærer noe nytt hver dag. Jeg elsker det!


 

Sindre Punsvik

Sindre Punsvik

Jeg heter så mye som Sindre Punsvik, og fikk nylig levert inn masteroppgaven min i industriell design ved NTNU. Etter send-kappen var trykket og jeg så bekreftelsen på at masteroppgaven var mottatt hadde jeg en dag til å pakke kofferten, før flyturen over Atlanteren. Jeg skulle til San Francisco. Tilbake til byen jeg trynet i som 4-åring, hvor jeg nå skulle få lært mer om entreprenørskap. Her ble jeg møtt av strålende sol, case-undervisning på Berkeley og en start-opp som lager tannbørstespill.

Nå etter to uker med den ene aha-opplevelsen etter den andre, er jeg sikker på at det var verdt å ofre en godt betalt sommerjobb eller en ferie uten forpliktelser for å traske gatelangs verdens tech- og start-up hovedstad. Her har jeg blant annet møtt helt fantastiske folk, hatt et ekorn sittende på sekken min og sett nysgjerrig på meg jobbe på PC-en, og sett byens befolkning i full blomst under Amerikas største Pride-fest.

 

Sindre Punsvik3

Sindre Punsvik2

 


 

bilde3edt

Anniken Ore Larssen

Hei bloggen! Alltid ønsket å bli en blogger. Må jeg lage e-post for sponsorhenvendelser nå? Litt tidlig kanskje 😉

Mitt navn er Anniken Ore Larssen, 24 år fra Bekkestua. Jeg fullførte denne våren fjerde året på Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk data) ved NTNU i Trondheim. Til høsten skal jeg skrive prosjekt/masteroppgave innenfor innovasjon og entreprenørskap og jeg gleder meg til å samle masse inspirasjon til det denne sommeren.

Foreløpig går det fint på den fronten for jeg møter mennesker som inspirerer meg hver dag. For eksempel de jeg har internship hos, Groove, som har valgt start-up livet til fordel for Google. I Google hadde de mye kundekontakt og har derfor utviklet software for å gjøre hverdagen til salgsteam enklere. Jeg skal jobbe med markedsføring og merkevarebygging hos dem i sommer. Mennesker som inspirerer meg har ofte som fellesnevner at de gjør meg glad, enten på grunn av hvem de er eller noe uventet de gjør. Derfor er også hyggelige Uber-sjåfører, foreleser Tormod på Berkeley som virkelig ser alle studentene, og en uteligger som ville bytte et gavekort på en art supplies store med meg mot en bussbilett til Oakland, blant de som har inspirert meg her borte så langt.

Jeg opplever at det er helt sant at amerikanere er åpne mennesker. Det er litt deilig som nordmann å snakke med folk som faktisk er gode på smalltalk. Når det er sagt; før du vet ordet av det får du testet din evne til å svare for deg. For eksempel når sjefen spør «So, Anniken, what are your dreams for the future?» over en kopp kaffe den andre dagen på jobb. Da nytter det liksom ikke å se blygt i bakken og tenke deg om før du stotrer frem noen sånt som «Tja, jeg vet ikke, starte noe selv kanskje? Noe kreativt, noe med teknologi, noe med markedsføring». Amerikanere er gode historiefortellere. Det har jeg tenkt til å lære meg denne sommeren, og første steg er vel å øve på denne pitchen om meg selv. Finne ut hva som er historien min.

Jeg tror det er trygt å si at vi nordmenn ikke er så vant til å fortelle om våre lidenskaper – våre passions, hopes and dreams – eller å definere ovenfor andre hva slags type person du er – I am the kind of person who [fyll inn hvordan du opptrer i en bestemt situasjon og vær veldig selvsikker når du sier det].

Jeg vet om en ting jeg kan putte inn i denne delen av historien, og det er at jeg er opptatt av design. Jeg har alltid vært glad i å tegne og har brukt deler av fritiden min på grafisk design siden jeg begynte i Trondheim: først som frivillig for kulturfestivalen UKA og senere som frilanser gjennom Graphic Design Collective, en tjeneste startet opp av to flinke karer på Entreprenørskolen. Videre liker jeg å lære nye ting, gå på konsert, gjøre yoga, og danse med venner.

Bær over med meg her, jeg øver fremdeles på fremstillingen av historien. Men nok om meg for denne gang.

Siden vi kom hit har dagene bestått av jobb fra ca 9 (hvertfall før 10) til ca 17, skole på Berkeley, utforskning av San Francisco på longboard – oh you ride that? that’s cute – og områdene rundt med bil. På lørdag fikk hele gjengen se byen fra sjøsiden, da vi var på seiltur i San Francisco Bay. Det var akkurat like digg som det ser ut.

bilde2bilde1

Til helgen er det langhelg i forbindelse med feiringen av fjerde juli. Jeg og kjæresten min, som også er på Gründerskolen, har leid et drog av en campingbil og skal kjøre nedover kysten til LA. Ønsk oss lykke til 🙂

Disse to ukene har gått så fort og samtidig vart i en evighet. Jeg tror det skjer noe med oppfatningen av tid når man kommer til et nytt sted. Det er mange nye inntrykk å ta inn, som jeg prøver å stoppe og nyte, ikke bare prosessere og la gli over i det som føles normalt. Samtidig er det å danne seg en hverdag her borte – med rutiner – en del av oppholdet og grunnen til at jeg søkte meg hit og gjør det jeg gjør her. Alle de små tingene jeg gjør for å føle at jeg har bodd i San Francisco, selv om det «bare» er for 10 uker.  Heldigvis er det 8 igjen!

Og her er alle sammen foran en av det som må være flere hundre bygninger.

Her er alle sammen foran en av det som må være flere hundre bygninger.

Om forfatteren
Gründerskolen

Legg igjen en kommentar

*